Stikker i tegn, pinner i kryss, fra barskog et rikelig naledryss. Romertall atten, sjovann og regn, gulnet papir med noyaktige tegn. Attende time, niende
Med kroket rygg under fire fot sitter dokkemaker i skinnet fra en lampe som brenner veke til sot og venter at dag skal forsvinne. Satt pa hyller med
Her tar jeg over en ?refull virken, her blir jeg Herre og Mann over jord. Na b?res salmene ut av kirken, na dryppes gresset med ord etter ord. Her tar
Riket er snobelagt vinterfjell, Palasset er hugget i is. Dronningen svopes i isbjornfell, vinden er stille bris. Pa Dronningens bleke kinn danser tarer
Pa flaggermusvinger over maneblatt fjell, i villfarne kast i en heksekunstkveld. Gir torke til tarer. Gir noia til fred. I brusende arer dykker hun ned
Glodende ildrod som argsint vulkan. Truende iskald som flyktig orkan. Klar til a fange, klar til a ta. Nar deg i spranget, spor aldri hva. Ond inntil
Langt inn i sort floyel blekner en stjerne, en and forlater en gammel mann. I sorg fraktes liket av ringrev og terne, til endelig hvile i rubiner og
Min sjel rives sakte ut i teater, spiddes til torner av hungrige skater. Bestjalet min mening, berovet mitt sinn, en grasvart forstening fra margen
Tynne trader, mektig vapen, stille roren, mektig h?r. Smale oyne, kraftig transe, der du kommer farlig n?r. Kj?rlig biten, gift som dreper, om beroring
Det risler i bolgene, skriker fra land. Fastspent i remmer pa purpur og vann nektes du smertelig a leve, knytter du hardt i en neve. Det lyser i oyne
